Velg den letteste drillen som får jobben gjort

Alle har et forhold til drillen. Blant mange håndverkergrupper er det et av de mest brukte verktøyene. Men hvordan velger man rett drill?

De siste årene har begrepet drill fått mange nye betydninger, med en eksplosjon av ulike produkter skreddersydd for ulike skru- og boreoppgaver. Det sagt, så har den tradisjonelle drillen fremdeles en viktig plass i verktøysamlingen til enhver proffbruker. Og med tradisjonell drill mener vi en drill med chuck til å spenne fast både bits og bor.

Men hva skal man tenke på når man velger drill?

For å finne ut det dro vi til TOOLS i Askim i indre Østfold. Her betjener Ståle Henriksen mange forskjellige typer proffbrukere, fra elektrikere og rørleggere til ventilasjonsmontører, kjøkkenmontører og bønder. Han tar oss med bort til elektroverktøyavdelingen — en godteributikk for alle verktøyinteresserte.


Det er ikke nødvendigvis den største og kraftigste drillen som er best for oppgaven, sier Ståle Henriksen. Foto: Delta V

Hvor i prosessen skal den brukes?

Det er det første spørsmålet Henriksen pleier å stille. Det er selvfølgelig en variant av «hva skal du bruke den til?», men det å tenke på hvor man er i prosessen gjør det en god del enklere å finne fram til den rette drillen.


Hammer-symbolet på drillen til høyre avslører at dette er GSB-versjonen — den med slagborfunksjon. Foto: Delta V

— Hvis man tenker på bygg, vil både elektrikeren, rørleggeren og ventilasjonsspesialisten ha behov for en god del hulltaking i stenderverk og ulike bygningsmaterialer tidlig i byggeprosessen. Da trenger du en kraftig maskin, for eksempel en 18V-85 eller lillebror 18V-60, sier Henriksen.

Han fisker fram fire driller fra hver sin karakteristiske Bosch-koffert, også kjent som L-Boxx. Tallene som Henriksen nevner henviser til modellnavnene, og sier noe om egenskapene til drillene.

18V forteller naturligvis at det er snakk om batteriverktøy i 18V-serien. 85 og 60 henviser til det maksimale dreiemomentet disse maskinene kan levere, altså 85 og 60 Nm.

Men Henriksen har funnet fram to 18V-85 og to 18V-60. Det er nemlig både GSB- og GSR-varianter av maskinene — en med og en uten slagborfunksjon. For å huske forskjellen, skal du få en huskeregel: Bosch er jo tysk, og S og B i GSB står for «schlag bohrer». Slagbor, altså.

— GSB-varianten kan du velge om du har behov for å bore litt i betong og mur. Men er det snakk om boring hard betong, må du bruke en ordentlig borhammer med innfesting for SDS+, sier Henriksen.

Overkill-drillen sliter på helsa

— Så hvorfor ikke bare velge den kraftigste drillen og det største batteriet og bli ferdig med det, vil vi vite.

— Slik var det jo for noen år siden. Man skulle helst ha den kraftigste maskinen som penger kunne kjøpe. Aller helst en som var kraftigere enn den kollegaen brukte eller naboen hadde. Så oppdaget man etter hvert at det ikke var så lurt likevel, forteller Henriksen.

Vekten på verktøyet har mye å si for brukerkomforten, og tungt verktøy sliter på kroppen. Den kraftigste maskinen, 18V-85. veier 2,2 kg. I andre enden har man mindre og lettere maskiner som 18V-28, som veier bare 1,1 kg. Legg til at det letteste av de nye ProCore-batteriene veier 515 gram, mens det største og tyngste veier 1350 gram, så betyr det at det er nesten 2 kg forskjell på den letteste og tyngste konfigurasjonen av disse maskinene.

— Det er viktig å ha fokus på HMS og belastningsskader, og det er derfor vi sier at man bør velge den letteste maskinen som gjør jobben, sier Henriksen.

— Lenger ut i byggeprosessen, når det er mer snakk om montering, trenger man ikke den enorme kraften til de tyngste drillene. For en elektriker som kanskje utfører 70% av arbeidet over skulderhøyde er det selvfølgelig mye bedre å jobbe med et verktøy på 1,6 kg enn et på 3,5 kg, fortsetter han.

Trenger du å komme til på trange plasser?

En stor og kraftig drill med langt hode og et stort klumpete batteri gjør det selvfølgelig vanskelig å komme til der det er trangt. Heldigvis har de børsteløse motorene som er i ferd med å ta over gjort det mulig å lage driller med kortere hode, men fremdeles er det slik at kraftigere drill også er en større drill.

— Også har du jo FlexiClick-systemet til Bosch, sier Henriksen. FlexiClick er en serie av ulike forsatser som kan klikkes på en FlexiClick-maskin, for eksempel vinkelforsats, vinkelchuck, hjørneskrueforsats og til og med en borhammerforesats, forteller Henriksen.

— 18V-60 finnes for eksempel også som FlexiClick-maskin, og da heter den GSR 18V-60 FC. Det kan bli en svært allsidig maskin med de ulike forsatsene. Med den kan du også sette bits rett i maskinen uten å bruke chuck, og da blir maskinhodet bare 14 cm langt, mot 17,3 cm på den vanlige varianten med chuck, forklarer Henriksen.


Den tradisjonelle drillen med chuck har en viktig plass i verktøyssamlingen til enhver proffbruker. Foto: Delta V

Eget verktøy for de tøffeste skrujobbene

— Skal du skru inn en skrue som er 40 cm lang og 10 mm tykk med en drill, så har du det motsatte momentet tilbake i hendene dine hele tiden, det er det som driver skruen. Da må du stå støtt og være sterk, sier Henriksen.

Derfor har slagskrutrekkeren blitt veldig populær de siste årene. Det er i grunnen en mindre variant av muttertrekkeren, spesiallaget for å drive skruer raskt inn i ulike materialer, hvor maskinen slår i rotasjonsretningen.

— Grunnen til at mange går fra en sterkt drill og over på en slagtrekker til de aller tøffeste skrujobbene er at hele reaksjonmomentet stopper i maskinen, du får det ikke opp i armen, forklarer Henriksen.

Ulempen med slagtrekkeren er at den støyer mer og at den krever litt tilvenning for ikke å skru skruen for langt eller stramme ting i stykker.

— Den har jo ikke momentringen, eller utløserringen, fra den vanlige drillen, som kan stilles inn for å unngå at man strammer for hardt. Elektrikeren, for eksempel, bør jo bruke utløserringen på en vanlig drill for å unngå å skru kontakter og brytere i filler.

Kan du klare deg med 12V?

Henriksen anbefaler å spesialisere på én batteriplattform, slik at man kan bruke de samme batteriene på mange forskjellige verktøy. Når man allerede har lader og noen batterier, kan man kjøpe såkalte solo-verktøy og dermed slippe å betale for nye batterier og ladere for hvert verktøy.

I den forbindelse, og i tråd med å velge det letteste verktøyene som greier jobben, kan det være smart å vurdere 12V-verktøy.

— Mange tenker at 12V ikke er kraftig nok, men den siste 12V-drillen, GSR 12V-35, leverer jo 35 Nm. Dessuten får du jo både sirkelsag, kantfres og høvel i denne serien, så det sier en del om hva 12V kan levere. Mange vil nok klare seg med 12V — kjøkkenmontører, for eksempel, sier Henriksen.

En fordel som 18V-serien har, som ikke 12V-serien har, er mulighet for å ta imot de nye ProCore-batteriene. I 12V-batteriene sitter det tre battericeller som stikkes inn i selve håndtaket, og der er det rett og slett ikke plass til de nye ProCore-cellene.

— Dessuten tar chucken på 12V-drillene bare 10 mm bor, mens du kan bruke opptil 13 mm bor på 18V-drillene, sier Henriksen.

— Derfor ser vi at en del elektrikere går for 18V-60 i kombinasjon med et 4Ah ProCore-batteri, fordi de da får en pakke som nesten matcher 12V på vekt, avslutter han.

Storselgerne fra Bosch er ulike varianter av 18V-60 og 18V-85-maskinene. Foto: Delta V

5 ting å tenke på når du skal kjøpe drill

• Tenk HMS og bruk velg letteste drillen som greier oppgaven du skal gjøre. Husk at større batteri veier mer.

• Gå for en kombimaskin med slagfunksjon hvis du trenger å bore litt i mur, men du trenger borhammer i hard betong.

• Gå for slagskrutrekker for de tøffeste skrujobbene.

• Tenk på maskinens størrelse om du må jobbe på trange steder, vurder FlexiClick-maskinene.

• Vurder om 12V-drillen kan dekke behovene dine - da sparer du vekt og kommer til på trange steder.