Solindustri med grønn profil

Norwegian Crystals AS vokser som et grønt eventyr opp av asken etter Rec i Glomfjord. Her produseres grønn energi i verdensklasse – trygt og kostnadseffektivt.

 

Tekst og foto: Johan Votvik

Inne i de søyleformede ovnene i maskinhallen hos Norwegian Crystals i Glomfjord er temperaturen oppe i 1.400 grader. Smelte- og krystalliseringsprosessen kan følges visuelt gjennom et lite vindu i ovnene. Nederst står en kvartsdigel fylt til randen med superrent silisium tilsatt et stoff som skal gi sluttproduktet de rette egenskapene.

Krystalliseringen starter ved at et sakte roterende startkrystall blir senket ned i smelta fra søyletoppen. Etter hvert som den dras opp av trekkeren dannes det en sammenhengende, homogen krystall. Den torpedolignende krystallen kalles en ingot, som kan skjæres opp i rundt 6.000 skiver, eller såkalte wafere. Av dem kan det bygges 100 standard solcellepaneler, som til sammen kan levere 30 kW strøm.

Produksjonstekniker Sandra Roksøy (30) (bildet i toppen) trives kjempegodt i det hun oppfatter som et faglig sterkt miljø.

– Vi følger standardiserte prosedyrer, men må samtidig forstå prosessene og hvordan ovnene fungerer, sier hun.

Store verdier

Skiftleder Fritz Sneland (51) fører utlasteren bort til en av ovnene, og griper fatt i ingoten før han klipper over strengen i toppen. Så kjøres den til lagring i stackeren.

Den er tilgjengelig fra andre siden i rommet ved siden av, der Joakim Myrvang (28) kan hente dem til blokksenteret. Her skal skalkene skjæres bort slik at ingoten blir firkantet med avrundede hjørner.

Daniel Bergli (26) synes det er gøy å være med på utviklingen av en bransje med skarp konkurranse.

I neste stasjon kuttes den opp i passelige lengder før sidene dimensjoneres helt nøyaktig, styrt av roboter, som gjør alt likt fra gang til gang. Her er det Hans Marius Elvegård (33) som passer på at alt går som planlagt. Hver minste operasjon har betydning for driften av fabrikken og selskapet. Går noe galt kan verdier for opp mot 50.000 kroner gå tapt per ingot.

Disse blokkene skipes så ut fra Glomfjord for å bli kuttet opp til wafere på Contract Manufacturing-kontrakter hos eksterne leverandører. Deretter selger Norwegian Crystals waferne sine til selskaper som produserer solcellepaneler.

En foreløpig liten andel av disse selges i premiumkvalitet under eget produktnavn, Noor Modules.

Grønt produkt

Ingoter produsert i Glomfjord her et supergunstig C02-avtrykk, forteller fabrikksjef Børge Selstad.

– Den elektriske energien vi bruker i fabrikken kommer fra fornybar energi, vannkraft. I tillegg har vi naturlig stabil temperatur på kjølevannet, og det vi slipper ut er vann uten forurensninger, sier Selstad.

Det har satt Norwegian Crystals i en særstilling i en verden som blir stadig mer opptatt av global oppvarming.

– Vår grønne profil blir lagt merke til, som i det franske markedet som er blitt ekstremt regulert på dette området, sier Selstad.

Fabrikksjef Børge Selstad har god plass til flere ovner i etasjen under seg.

Som fugl føniks

Det er vel 20 år siden solgründer Alf Bjørseth kom til direktør Reidar Langmo i Meløy Næringsutvikling AS (MNU) med sine planer om å produsere multikrystallinske wafere i Glomfjord.

De ble enige, og stiftet ScanWafer AS i 1994. I et nabobygg ble det etter hvert satset på monokrystallinske produkter, som etter oppkjøp og Rec og Scanwafers fusjon i 2004 ble bygd ut for tett på 2 milliarder kroner.

Så kom kineserne på banen og priset ut resten av verden. I 2011 stengte den ene fabrikken dørene i Glomfjord, og våren 2012 kastet styret inn håndkleet og slo Rec Wafer Norway AS konkurs. Inkludert ringvirkninger gikk 650 arbeidsplasser tapt på to år i Meløy.

Rec hadde svidd av flere milliarder kroner i Glomfjord. I haugen av aske nektet de ansatte å gi opp soleventyret i monofabrikken, der 223 personer hadde mistet jobben.

Norwegian Crystals AS ble stiftet sommeren 2012 av Rebelijo AS og Energy Future Invest AS, med Reidar Langmo (bilde t.h) som styreleder. Konkursen ga dem tilgang på bygget, ovnene og blokksenteret.

I januar 2013 fikk selskapet rundt 1 million kroner i offentlig drahjelp for å kunne produsere 15 ingoter, og lyktes med å bli prekvalifisert som leverandør av wafere. Senere samme år kjøpte Norwegian Crystals AS fabrikken for 12 millioner kroner, og i september kunne styreleder Reidar Langmo skåle i sjampanje under en høytidelig gjenåpning av fabrikken.

Dette året ble staben økt til 30 ansatte, og omsetningen endte på 3,8 millioner kroner. I 2014 kom omsetningen opp i vel 74 millioner kroner. Siden har produksjonen økt kraftig, og etterspørselen etter selskapets wafere er nå større en fabrikken klarer å levere.

– I 2015 omsatte vi for 230 millioner kroner. Og i år er målet å omsette for over 400 millioner kroner, sier fabrikksjef Børge Selstad.

Stolte av bedriften

Det skal bedriften klare med dagens 50 ovner og 70 ansatte.

Et av tiltakene, som er godt i gang, er å bygge om ovnene for å kunne produsere to ingoter per run. Det gjøres ved å lade ovnene med en ny porsjon silisium uten å kjøle ned ovnsrommet. Dette skal alene kunne øke produktiviteten med 30 prosent.

Deretter har selskapet planer om å øke antall ovner – for de har svært god plass i bygget. Men først må fabrikksjefen være sikker på at alt går på skinner. Verktøyet har han på plass.

– Vi har utviklet vårt eget Norwegian Crystals Business-system, som vi er stolte av, sier Selstad

Motoren i dette systemet er utfordringen med å produsere premium-prisede wafere uten HMS-skader og med så lave kapitalkostnader som mulig.

– Vår input er menneskene, metodene, maskinene og materialene, og verktøyet er enkelt sagt å sette sunn fornuft i system, sier Selstad.

I praksis setter lederteamet mål som alle gjøres kjent med, konkret for alle stasjoner og funksjoner. Deretter måles resultatene, som studeres kritisk i en prosess som kalles kontinuerlig forbedring.

Tillit til medarbeiderne

Skiftleder Fritz Sneland har denne tenkningen under huden fra tiden hos ScanWafer, der solgründer Alf Bjørseth bygde en sterk tro og entusiasme blant medarbeiderne sine.

– Han var en svært lojal, ærlig og fornuftig type som ga oss mye tillit, husker Sneland.

Denne tilliten til fagarbeidernes evne og vilje til forbedringsarbeid har siden fulgt bedriften gjennom dens mange faser, fra pionertiden og til Norwegian Crystals tok over og finpusset metodene ved å plukke det beste av det beste world wide.

I fabrikken er operatørene organisert i fokusgrupper på tvers av skiftene. Gruppeleder er ingeniøren som har ansvar for området.

– Vi bruker tavler for å kommunisere mellom skiftene og mellom oss og ledelsen, sier Sneland.

For hele fabrikken styres av skiftlederen og hans åtte operatører både på ettermiddag- og nattskiftet. Og når de dagtidsansatte kommer på jobb møter de ved tavlene for blant annet å se om produksjonsmålene er nådd, og om det har vært registrert HMS-avvik på de ulike skiftene.

Grønt er greit

Det visuelle språket er enkelt. Grønt er greit, rødt betyr at målene ikke er nådd og at det må settes inn tiltak. Den første diskusjonen tas der og da ved tavlen før ingeniørstaben tar ansvar for problemløsningsprosessen.

– HMS handler i stor grad om å være forberedt på de problemene som kan oppstå, og å sette inn tiltakene i forkant. Som ved å gjennomføre sikker jobb-analyser og å ha absolutte krav til bruk av verneutstyr, sier Sneland.

For at alt dette skal fungere som forutsatt må alle stasjoner bemannes med kompetente fagfolk. For fabrikken kjøres av fem ulike skift, der operatører flyttes på og nyansatte kommer til.

– Ingen skal settes til arbeid de ikke behersker, slår Sneland fast. Bedriften har derfor utviklet en kompetansematrise, der hver enkelt arbeidstaker blir klarert for jobbing på de enkelte stasjonene først etter at de har fått den nødvendige opplæringen.

Ingoten er en sammenhengende, homogen krystall som består av superrent silisium dopet med bor eller fosfor.

Spennende marked

De tydelige målene, tilliten og den åpne forbedringskulturen gjør at alle får eierskap til sin del av bedriften, mener fabrikksjefen.

Det er gunstig for en bedrift som skal konkurrere på verdensmarkedet fra en fjordtarm i Nord-Norge. Og det har en viktig effekt.

– Vi er langt mer produktive enn kineserne, sier Selstad, og legger til:

– I fjor leverte denne fabrikken bedre og mer stabilt enn noen gang før i hele sin historie.

Et annet forhold som gjør at eierne har tro på vekst og suksess i Glomfjord, er utviklingen i markedet.

– Bransjeanalytikerne i ITRPV anslår at markedet for solceller vil tredoble seg innen 2024, sier Selstad.