Graver seg ikke ned i utide

Fra en låve på Sande i Vestfold kjører Kjeldaas sine ombygde lastebiler ut for å fornye vann- og avløpsrør – helt uten å grave.

– Bedre for miljøet, og billigere. Ulike prosjekter krever ulike løsninger, men det vil alltid være riktig først å vurdere om du ikke trenger å grave, sier prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas.

Gjennom en liten glugge av et kontorvindu ser han ned på E18 som skjærer i fire felt gjennom kilometer på kilometer med jordbruksareal.

Familiebedriften fra 1971 er i ferd med å vokse seg ut av den restaurerte låven. Panman sitter på et smalt, avlangt kontor innenfor pauserommet der arbeidssko må bli igjen på utsiden.

– Lenge holdt vi bare på med graving og høvling. Det gjør vi fortsatt, men veksten har vært bratt de siste årene og rørfornyning har blitt en vesentlig del av omsetningen. Det viktigste nå er å passe på at vi hele tiden fornyer løsningene våre samtidig som det skal være et fint sted å jobbe. Du vet, en Lada vil aldri vinne et kappløp med en Porsche. Men heller ikke Porschen er mye verdt uten en god sjåfør bak rattet.

Team: Salgssjef Atle Tandberg i TOOLS Buskerud (til venstre) leverer alt fra arbeidstøy til verktøy til prosjektleder Hendrik Panman (til høyre) og Jan Roger Stamnes i Kjeldaas. (Foto: Sigurd Skjefstad)

Lystog og freserrobot

En av disse «sjåførene» er Jan Roger Stamnes. Mens Panman entusiastisk snakker om lystog, freseroboter og glassfiberarmerte strømper, har Stamnes hentet en av de to lastebilene Kjeldaas har spesialbygget for metoden de er én av få aktører i Norge som utfører.

Bilene ble kjøpt brukt, men «kledd opp» i ny drakt av en lokal designer. I tegneseriestil viser illustrasjonen over hele bilsiden prosessen med å fornye lange rør under bakken, helt uten å måtte grave opp traseen.

Kort forklart går de ned i en kum der de sender en robot med kamera inn i røret for å sjekke tilstanden. Deretter legger de en glassfiberarmert strømpe inn i røret som fóring, og påfører et trykk som gjør at strømpen legger seg helt inntil den eksisterende rørveggen.

Et lystog kjører så gjennom røret og herder glassfiberfóringen med UV-lys. Alt utstyret og et eget kontrollrom er inne i lastebilen. Når jobben er gjort, pakker de alt inn igjen og kjører videre – uten å etterlate seg en «byggeplass».

Slipper stengte veier

– Strømpefóringens oppbygning av overlappende glassfibermatter gjør at den alltid legger seg helt ut til den eksisterende ledningen for optimal plassutnyttelse. Den bygger dessuten lite i seg selv, slik at man opprettholder en høy kapasitet på den renoverte ledningen. Installasjon med UV gjør at vi bruker svært lite energi til etablering av et nytt rør, sier Henrik Panman.

Slik ser det ut på innsiden av er rør etter at operasjonen er fullført.

Den virkelig gevinsten kommer imidlertid i form av vesentlige lavere omkostninger. Både i kroner og øre, og for alt og alle som ellers ville vært berørt ved graving. Det kan være rør tett på veier der man ved graving måtte gravd opp deler av veien og skapt forstyrrelser i trafikken, eller jordbruksområder der graving er en trussel mot dyrket mark og drensledninger.

– Tenk også på bymiljøer der en stengt gate på grunn av graving kan bety store omsetningstap for nærliggende butikker, sier Panman.

Tester på vannledninger

På skryteveggen på kontoret hans henger en plakat fra Statens vegvesen hvor Kjeldaas og leverandøren av de glassfiberarmerte strømpene kalt Berolina-Liner, det tyske firmaet BKP, ble nominert til «Årets No Dig-prosjekt 2014».

Plakaten trykket Vegvesenet opp i forbindelse med et prosjekt der Kjeldaas fornyet 1 200 meter avløpsrør under og langs E6 nord for Oslo: Resultatet var 0 meter oppgravd vei og null utslipp i et viktig område for dyrket mark.

De gode resultatene gjør at Kjeldaas nå også skal ha «verdenspremiere» for rørfornying med glassfiberstrømper på vannledninger. Og blir det en suksess, er det nok å ta av. Da Mattilsynet gjennomførte nasjonalt tilsynsprosjekt for det norske vannledningsnettet i 2012, fant de at 22 prosent av de 491 kontrollerte vannverkene hadde avvik knyttet til ledningsnettets utforming og tilstand. Det kommunale vannledningsnettet utgjorde da rett i underkant av 44.000 km.

– I dag går rundt 40 prosent av alt drikkevannet til spille fordi det lekker ut av rørene, sier Panman.

Flyr høyt

Mens prosjektlederen viser frem også «innmaten» i lastebilen – deriblant et eget kontrollrom der operatørene via kameraoverføring og målinger kan overvåke hele prosessen – svinger stadig nye biler inn og ut fra den store parkeringsplassen foran låven.

Kjeldaas har passert 50 ansatte og nærmer seg 60. Østlandet som nedslagsfelt er i ferd med å bli kraftig utvidet. Nylig kom Kjeldaas hjem fra et prosjekt på flystripa i Bodø.

Inn og ut: På flyplasser kan Kjeldaas kjøre lastebilen inn, gå ned i kummen og fornye rørene helt ut å grave. Dermed kan de også raskt pakke sammen og kjøre før neste fly skal lande.

– Plutselig kommer det et postfly som skal lande midt på natta. Da kan vi bare pakke sammen, kjøre bort lastebilen og komme tilbake dagen etter og fortsette der vi slapp. Da kan du rett og slett ikke grave deg ned, avslutter Panman.

Tekst: Sigurd Skjefstad Foto: Kjeldaas